HELGUM GÅRD

Gårdsnavnet Helgum antas å være fra eldre jernalder (500 f. Kr. – 550 e. Kr). Den norrøne forstavelsen heilagr tyder på at det her lå et sentralt hellig sted allerede i førkristen tid.

 

MILITÆR  SJEFSGÅRD

Fra slutten av 1790-årene til 1834 var Helgum militær sjefsgård for det Hadelandske dragonkompani  (soldatkompani med hester) og deretter militær sjefsgård tilknyttet artilleriet.

 

GAARDER KOMMER TIL GRANAVOLLEN

I 1840 ble tradisjonsrike Granavolden Gjæstgiveri kjøpt av forretningsmannen Syver Gaarder (1803-1867) fra Nordre Land. I 1844 fikk  han kommunestyrets tillatelse til å drive landhandel på stedet. Syver var privilegert landhandler, fra 1853 forpaktet han jorden tilhørende Helgum, drev byttehandel med korn og dessuten brennevinshandel og ble velstående. Sønnen, oberstløytnant Andreas Tandberg Gaarder (1839-1924), kunne derfor kjøpe både kapellangården Sjo (1873) og den gamle sjefsgården Helgum (1874).

 

Granavolden Gjæstgiveri  ble værende i Gaarderfamiliens eie til 2010 da det ble solgt til Opplysningsvesenets fond.

 

Gården Helgum ble overtatt av Andreas eldste sønn Thorvald (1868-1962) og hans kone Valborg, f. Iversen. De fikk syv barn. Datteren Gyda (1906 - 1997) giftet seg med Hans Jorstad. De etablerte det som i dag heter Hotell Hadeland. Sønnen Haakon (1912 - 1985) hadde tjent penger som sjømann og kunne investere i restaurering av det gamle Granavolden Gjæstgiveri sammen med kona Ingrid (1919-2007). Det ble sønnen Fridtjof (1910– 1974) som etter hvert tok over Helgum. Fridtjof  var gift med Mimi Sæther (fra Sørum).

 

Fra 1980 har Tor Andreas Gaarder (sønn av Fridtjof og Mimmi) og hans kone Elisabeth Faye Gaarder, hatt Helgum som sitt hjem og sin arbeidsplass sammen med deres tre barn. Gården er på 240 mål dyrket mark, 300 mål beiter og 400 mål skog. Produksjonen har siden 1995 vært korn, gras og kjøttfe av rasen Limousin. Fra 2013 ble Norsk pelssau også en del av produksjonen på gården og dannet grunnlaget for gårdsbutikken og verksted.